Søg

Økende språkuvilje i Finland

09.09.2014

I følge den norske avisen Dag og Tid (20.06.14) blir finnene stadig mer skeptiske til å lære svensk på skolen. I Finland lever de to språkene separat, og man kan som finne eller finlandssvensk i praksis velge bort det språket man ikke vil forholde seg til. Kun fem prosent, det vil si omtrent 300.000 av Finlands innbyggere, er finlandssvenske. I alt fra kirker, skoler til veiskilt kan man bestemme seg for hvilket språk man skal forholde seg til. Det finnes noen språkbadsbarnehager- og skoler, men i den store sammenhengen må man ta stilling til identiteten sin i de fleste sammenhenger i samfunnet på grunn av språket.

 

Hvorfor skal man lære et språk man ikke «har bruk for»?

En av grunnene til at mange av finnene er skeptiske, er at de ikke ser mulighetene og verdien som kan ligge i svensk språkkompetanse. I tillegg er det lettere og mer motiverende å lære engelsk fordi man er mye mer eksponert for dette språket enn nabospråket. Dette er en av grunnene til at det har utviklet seg en språkuvilje, og at svenskopplæringen blir ansett som tvang og til og med mobbing, og at ordet «pakkorutoski» (tvangssvensk), har kommet inn i det finske ordforrådet.

I politikken er det særlig Sannfinländerna og ungdomspartiet til det konservative Samlingspartiet som er skeptiske. Nylig har det vært et inbyggerinitiativ fra foreningen Vapaa Kievalinta - Fritt språkvalg- der 67.000 finner har skrevet under på at skoleelever skal få lov til å bestemme selv om de vil lære svensk eller ei. Dette initiativet skal stemmes over høsten 2014. Men er det en god løsning å la det være valgfritt? Kan dette fjerne det negative bildet av språket og heve statusen?

Rektor ved Tampere Lysen Lykeo, Heini Mäenpää mener dette er sannsynlig. Ca én tredjedel av elevene hennes velger svensk som ett av seks eksamensfag selv om de ikke er nødt. De velger svensk fordi de mener det kan være nyttig for å få jobb. Men hun mener likevel det er for drastisk gjøre det valgfritt nå. En midlertidig løsning kan være å erstatte karakterer med godkjent/ikke godkjent, mener Mäenpää.

Men på den andre siden viser undersøkelser at det heller ikke er mer populært å velge valgfag som spansk, fransk, tysk eller russisk enn å velge svensk. Og finner sliter også med å lære seg engelsk. I verste fall kan finnene ende opp med å ikke kunne kommunisere ordentlig på verken engelsk eller svensk.

 

Svensk –en døråpner

Men hvorfor ser man ikke hvilke muligheter svensken gir? Dersom man snakker svensk, er det mye lettere å få seg jobb eller ta seg en utdannelse i Skandinavia. Et eksempel på hva språkkompetanse i et skandinavisk språk kan føre til, er finanskrisen på Island i 2008. Da var det mye enklere for islendinger med skandinavisk språkkompetanse å dra til andre nordiske land for å jobbe frem til krisen var overstått, enn det var for dem som kun snakket islandsk og engelsk. Det er heller ikke sikkert at det er umulig å få en majoritetsgruppe til å lære seg et minoritetsspråk. Norge med de to nasjonale skriftspråkene bokmål og nynorsk er et eksempel på at det går an.

En faktor som muligens kan være en bremsekloss for å snu denne tendensen er finlandssvenskenes stilling i Finland: de gjør det godt. Svenskspråklige skoler for høyere utdanning er populære, og i 2012 hadde 17,8% av finlandssvenske menn høyere utdanning mens 13,6% av finske menn hadde det. Konsekvensen er at man ber om unnskyldning i stedet for å kjempe for seg selv.

 

Det er mye å tape på å velge bort svensk. Dersom dette blir tilfellet, går det ut over hele Norden fordi man i nordiske sammenhenger blir nødt til å ty til engelsk, og på den måten ikke får pleiet det nordiske språkforholdet i viktige sammenhenger. Det blir spennende å se hva finnene stemmer nå i høst, men det som er sikkert, er at Finland med små skritt er på vei bort fra svensk og på vei inn i seg selv.

 

Les hele artikkelen her.