Søg

Full sal for Jørn Lund

29.09.2014

Tirsdag 23.09 var undertegnede til stede da Jørn Lund, som er medlem av Ekspertgruppen Nordens Språkråd, holdt foredrag i Politikens hus (Pressen) for en stappfull sal. Anledningen for foredraget var utgivelsen av hans nye bok, Dansk i skred.

Tekst: Malene Berthelsen Lindgren, Foto: Frans Gregersen

Lund åpnet med å fortelle litt om historien om det danske språket, og særlig om relasjonen til tysk og engelsk. Han kom med en funfact om at man ikke kan si én setning på engelsk uten å bruke et ord som kommer fra dansk. Dette overrasket mange i salen, og var godt for den danske selvfølelsen.
Videre fornøyet han publikum med å ramse opp danske ord som er på vei ut av språket, og som «dagens ungdom» ikke kan. Dette gjelder ord som kokettere, smålighet og ødeland...

Noen ord forsvinner fra språket. Andre forandrer mening: Hva er for eksempel en  «innvendig jomfru»? En innvendig jomfru var en stuepike som skulle ta seg av arbeid inne i huset.  Ordet jomfru har sunket alle gradene det kan. Opprinnelig var ‘jomfru’ en betegnelse på en ugift adelsjente. Til slutt ble ordet også brukt om prostituerte.

Lund moret også publikum med å fortelle om ord er på vei inn i språket. Særlig er det mye påvirkning av engelsk. Vi sier for eksempel  «Jeg tænker, vi skal ha laks i dag» og «Jeg spottede ham i mængden». Alle disse eksemplene viser at man ikke kan styre språket: det er rett og slett i skred. Språknevnene kan ikke gjøre det, ordbøkene kan heller ikke. Vi kan prøve, men språket lever sitt eget liv, og det er folket som bestemmer hva som er riktig.

Lund tok også opp temaet ‘parallellspråklighet’. Dette er et felt som det nylig har blitt satset enda mer på i det nordiske språksamarbeidet, nærmere bestemt i form av Nordisk gruppe for parallellspråklighet (2014-2016). Grunnen til dette er at det stadig snakkes mer engelsk på universiteter i Norden. Man gjør det fordi man er nødt til å følge med i den globale tiden, men likevel: spåket skal likevel passe til den virkeligheten man lever i. Er det så sunt for for eksempel jusstudenter å ha store deler av undervisningen på engelsk mens lovene er skrevet på morsmålet?

Etter dette poenget avsluttet Lund skarpt: «På vores andresprog kan vi sige det, vi kan. På vores modersmål kan vi sige det, vi vil.»

 

Så til uttalen
Den andre delen av foredraget handlet om hvor mye uttalen har endret seg i løpet av de siste hundre årene. På  grunn av urbaniseringen kan man ikke snakke om dialekter på samme måte som før. For omtrent tre generasjoner siden kunne man finne ut av folk var fra ut fra dialekten. Nå kan man kun kanskje finne ut av hvilken region de kommer fra, og utviklingen har skjedd så fort at man kan gjette hvor gamle folk er ut fra talemåten, med 5-10 års margin.
Dette har ført til at det er veldig langt mellom muntlig og skriftlig dansk, og det er derfor vanskelig for utlendinger og skolebarn å få forholdet mellom skrift og tale å gi mening.

På slutten av foredraget gav han mange eksempler på hvordan feks «blød d» suger til seg bokstavene ved siden av. Til stor underholdning fra salen. Foredraget ble avrundet med en spørsmålsrunde der folk var så aktive at på langt nær alle fikk spørre før tiden var ute, og så seg nødt til å kjøpe Dansk i skred for å få svaret på hva de lurte på.