Søg

Høstpremiere for Ekspertgruppen Nordens Språkråd

06.10.2014

Ekspertgruppen Nordens Språkråd | Den 22. August arrangerte Nordisk Språkkoordinasjon møte med den faglige referansegruppen Ekspertgruppen Nordisk Språkråd (ENS). Til stede på møtet var suppleant Hanne Schilling fra Danmark, suppleant Mari Bergroth fra Finland,  Vár í Ólavsstovu og suppleant Katrin Næs fra Færøyene, Pia Lynge, suppleant fra Grønland, formann Svanhildur Sverrisdottir og suppleant Guðni Olgeirsson fra Island, Doris Amland og suppleant Helene Uri fra Norge, Ann Cederby og suppleant Gunlög Josefsson fra Sverige og sist, men ikke minst, Eva Johansson fra Åland. I tillegg var Hulda Zober Holm (leder), Thomas Henriksen (rådgiver), Rikke Aag (studentmedhjelper) og Malene Berthelsen Lindgren (praktikant) fra Nordisk Språkkoordinasjon med på møtet.

Siden dette var det første møtet, bar det preg av innføring og orientering. På dagsorden var blant annet utarbeidelsen av den femårige strategiplanen, gjennomgang av arbeidplanen og utfordringer, tanker om mulige behov og budsjett.

Tekst: Malene Berthelsen Lindgren, Foto: Shutterstock

shutterstock_58863794.jpg

Strategi
Et av de viktigste punktene på dagsorden var det femårige strategidokumentet som skulle være ferdig til 01. september.  I strategien er det særlig fokus på satsningen på lytteforståelse, som er en av de tre fokusområdene som EK-U har besluttet, at det nordiske sprogsamarbeidet skal prioritere.
Vi bestemt at vi kan påvirke språkholdninger.

Utfordringer i det nordiske språksamarbeidet
Nordisk språkundervisning må gi et pluss, og ikke bare en forglemt forventning. I denne anledning kan man alltid trekke frem og vise til Helsingforsavtalen. Den gjelder stadig, selv om det kan virke som om noen har glemt den når lærerplanen lages. Ved gjennomgangen av utfordringer i det nordiske samarbeidet var det engelsk som var det største diskusjonsmomentet. Samtidig som det er en tendens til at det blir mindre nordisk språkopplæring i de nordiske landene, vinner engelsk flere og flere domener. Denne utfordringen ser man også på nordiske sammenkomster, og særlig dersom de baltiske landene deltar. Hva kan være løsningen på dette? Et forslag var simultanoversettelse. Vi må borre dypere og  se på mulighetene og styrken som ligger i parallellspråklighet.
Engelskens utbredelse har også ført til kommunikasjonsvansker mellom isleinger og færinger. Språkene er veldig like, og de burde forstå hverandre, men de gjør det ikke. Det er flere faktorer som kan være årsaken til dette. Én av dem er at språklærerne på Island og Færæyene blir eldre og eldre, og at det kommer færre unge dansklærere til skolene nå enn før.

Språktest i forbindelse med Nordjobb?
En annen sak som ble tatt opp på møtet, var nordjobb og språkkunnskaper. Det kunne vært veldig interessant å finne ut av hva slags læring som skjer hos nordjobberne. Kan man koble dette til noe teoretisk eller utvikle en nordisk test? Kan dette bli et samarbeid med Nordplus?

 «Nordic Cool»
På lengre sikt er målet å synliggjøre verdien av Norden og nordisk språk –og kultur ytterligere. For siden Norden og nordisk kultur er så populært i utlandet, kan vi ikke også da øke populariteten innenfor Nordens grenser også? Det ble dessuten påpekt at det finnes mange understrømmer som går den «riktige retningen» også. Dette gjelder særlig fellesnordiske prosjekter som «Broen» og «Skavlan», og at det finnes mye interesse for nordisk språk og kultur innen smalere felt innen musikk og film. Det er eksotisk, og kan få folk til å bli mer bevisste på sitt eget språk. Å lære om andre nordiske språk har en speil-effekt: man ser sitt eget språk i et nytt og klarere lys.

Politisk prioritering
Det ble også ymtet et ønske om å vise hvordan statusen er når det gjelder politisk priotitet i de ulike nordiske landene. Dette skal Språkkoordinasjonen jobbe med og få ned på papir til et møte i Ekspertgruppen.