Søg

Inspirasjonseldorado: Dansk språk- og kulturbad på Schæffergården

28.11.2014

Fondet for Dansk-Norsk samarbeid | I slutten av oktober var ca 20 elever fra Göteborgs universitet samlet på Den Nordiske Perlen Schæffergården til et intensivt femdagerskurs, som ble arrangert av Fondet for Dansk-Norsk samarbeid. Fondet holder kurs for finske, norske, islandske og svenske. Jeg var til stede på arrangementet på vegne av Nordisk Språkkoordinasjon, som er en av samarbeidspartnerene til De Nordiske Perlene, men jeg hadde også studentluen på for å få et innblikk i hvordan det som student er å være med på et slikt seminar.
Tekst: Malene Berthelsen Lindgren Foto: Per Ivar Vaagland

Les programmet HER.

Dersom du er interessert i Fondet for Dansk-Norsk samarbeids kurs, seminarer og arrangementer, kan du lese mer HER eller kontakte Aja Bugge via :aja@dansk-norsk.no.

20141022_Kurs Göteborg_1208.JPG

Seminarene på Perlene har alltid omfattende program. Det er lange dager og det er mye positiv stimuli som studentene kan ta med seg hjem for å fordøye og forhåpentligvis benytte i studiene, eller som lærer enten på en direkte eller indirekte måte. Göteborgstudentene fikk være med på foredrag om blant annet nabospråksdidaktikk, dansk film de siste 20 år, litteratur- språk og appteknologi, det danske språksamfunnet før og nå, dansk teater, dansk kunst og danske barnesanger til bruk i undervisning.
Undertegnede var med på seminaret torsdag 24.10. Programmet for den dagen bestod av en presentasjon av «Norden i Skolen» ved prosjektleder Thomas Henriksen, introduksjon av litteratur- og språkapper ved Merete Pryds Helle, en gjennomgang av dansk film de siste 20 år ved Emil Hobel fra Zentropa, og sist, men ikke minst, et foredrag om nabospråksdidaktikk ved Lis Madsen.

På slike arrangementer blir man presentert for mange aspekter av nordisk språk og kultur. På denne måten får man som student en eksepsjonell mulighet til å finne ut av hva som interesserer dem helt spesielt mye, og hva de kanskje ikke synes er så spennende. Dette varierer veldig fra student til student, og det var tydelig at studentene synes noe av det faglige var mer interessant en andre ting.

Men det som utmerket seg, var stemnigen. Inspirasjonen var til å ta og føle på, og det var tydelig at studentene så mange muligheter i sin egen utdannelse som de kanskje ikke hadde tenkt på før, da jeg snakket med dem under middagen. De var også veldig interessert i dansk og norsk kultur og språk, og samtalene ved middagsbordet hadde sin kilde i seminaret. Kurs som dette er «nesten for godt til å være sant». Det er merkelig at det ikke er flere som kjenner til dem, og at det ikke er mer etterspurt.

Jeg har vært med på en del liknende arrangementer, og jeg opplever at deltakerne får et nytt syn på Norden. De får øye på likhetene i språket og kulturen, og blir fascinert og nysgjerrige på forskjellene. Da Lis Madsen holdt foredrag om nabospråksdidaktikk, spurte hun studentene om hvordan man kan motivere elever til å lære seg –og bli begeistret for nabospråk, var det en student som sa: «Man skal ikke lære elevene nabospråk, man skal lære dem at de forstår nabospråk».

20141022_Kurs Göteborg_1198.JPG

Lis Madsen, programsjef Lærerutdanningen UCC og leder av Nordiske Språkpiloter, pekte på to diskurser innenfor holdninger til nabospråksundervisning og til det nordiske generelt. Den ene lyder slik: ”Det er helt forferdelig. De unge forstår ikke nabospråk”. Det er heller ikke så mye fokus på nabospråksundervisning i skolen som «man» ønsker, og det er en utfordring å få lærere til å følge punktet i læreplaner om nabospråksopplæring. Dette var også noe som Thomas Henriksen fra Norden i Skolen pekte på i dagens første foredrag.  

Den andre diskursen er at ”Vi forstår hverandre. Men det er noen utfordringer, og man må arbeide med forståelsen”. Det er en slik diskurs som ligger til grunn for bestemmelsen av fokuset på lytteforståelse i bestemmelsen om «Det nordiske sprogsamarbejde og Nordisk Sprogkoordination 2014–2018». Det er å forstå hva som blir sagt som er hovedutfordringen, men hvor mye skal til for å snu båten?

I løpet av seminaret fikk jeg inntrykk av at studentene synes det var litt krevende å forstå dansk, men de fortalte meg at de forsto det mye bedre etter fire dager på Schæffergården. Men er det så stor forskjell på de svenske studentene og f.eks svenske elever? Selv om de er eldre, og har studert språk, har de hatt mer eller mindre samme bakgrunn som elevene i skoler i Norden har i dag. Jeg tror det er fullt mulig at elever på barne- ungdoms- og videregående kan få den samme «åpenbaringen» som studentene har, og at det nødendigvis ikke krever så mye som mange lærere frykter.

På slutten av seminaret satt jeg med en merkelig følelse. Språket mitt fløt over i hverandre; jeg snakket norsk, dansk og svensk om hverandre, et såkalt «skandikræsj». Hvis det nordiske kunne vært så forent som under middagen på Restaurant Wohlert, hadde verden vært litt bedre, for å bruke store ord. Men for å komme ned på bakken igjen: slike kurs nytter. Vi er på rett vei, og jo flere som får muligheten til en slik nordisk opplevelse, desto flere oppdager mulighetene som finnes i Norden.