Klare signaler fra ledelsen av dansk og norsk lærerutdanning: Sats på nabospråk!

28.11.2014

Fondet for Dansk-Norsk samarbeid | Lærerutdanningen er et sentralt felt for alle som arbeider for å styrke nabospråksforståelsen. Det er de blivende lærere som skal formidle kunnskaper om og holdninger til naboland til kommende generasjoner av nordboere. Til tross for økende kontakt, informasjonsflyt og migrasjon mellom de nordiske land har nabospråksforståelsen gått tilbake. Derfor er behovet for satsing på nabospråk i skolen større enn noensinne, og derfor er det helt avgjørende at vi har motiverte og kunnskapsrike lærere.
Tekst: Per Ivar Vaagland, generalsekretær i Fondet for Dansk-Norsk samarbeid

Fondet for dansk-norsk samarbeid har i år satt i gang et arbeid for å sikre og styrke nabolandskunnskapen i dansk og norsk lærerutdanning. Fondets initiativ har blitt møtt med stor velvilje i de styrende organer for lærerutdanningen i begge land. Det har kommet klare signaler om å satse på det nordiske momentet i utdanningen og å legge til rette for at studentene kan delta på nabolandskurs.

Fondet for dansk-norsk samarbeid gjennomfører hvert år ca. 20 ukeskurs i nabolandskunnskap for lærerstudenter. Tilsvarende kurs gjennomføres på Voksenåsen, Hanaholmen og Biskops Arnö. Kursene er et av de ytterst få tilbud til grunnutdanningen av lærere når det gjelder nabolandskunnskap. I samsvar med den nordiske kulturavtalen formulerer læreplanene for folkeskolen/grunnskolen i alle nordiske land klare krav om at skolen skal gi elevene tilgang til det nordiske språk- og kulturfellesskapet. Det er en krevende oppgave for lærere som ikke selv har fått en kvalifisert opplevelse av dette fellesskapet, og som ikke har fått den nødvendige motivasjon og kunnskap for å arbeide med nabolandets språk og kultur. Derfor er det viktig at lærerutdanningsinstitusjonene gir mulighet for at studentene kan delta på de kursene Fondet for dansk-norsk samarbeid arrangerer på Lysebu og Schæffergården og som arrangeres på Voksenåsen, Hanaholmen og Biskops Arnö.

Rektorene for de danske profesjonshøyskolene tok opp saken på et møte på Lysebu 1-3. september. Her ble det understreket at Fondets kurs «udgør den levende centralakse i det dansk‐norske uddannelsessamarbejde”. Rektorene kom med en felles erklæring om  å prioritere det nordiske i lærerutdannelsen  og understøtte at utdannelsen legges slik til rette at det er mulig og attraktivt for studenter og undervisere å legge inn studiereiser og studieopphold i nabolandet under utdannelsesforløpet. Læreruddannelsens Ledernetværk (LLN) ble oppfordret til å arbeide med saken. LLN drøftet så på sitt møte på Lysebu 6.-8. oktober hvordan utdannelsesstedene i praksis kan støtte underviseres og studenters deltagelse i kurser på Lysebu og andre steder i Norden.

Etter dette ble saken tatt opp på tilsvarende måte på norsk side. Styret i Universitet- og høgskolerådet behandlet spørsmålet 6. oktober. Beslutningsopplegget fra Danske Professionshøjskoler fikk tilslutning, og Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) fikk i oppgave å arbeide videre med  saken.
 
De  vedtak som har blitt gjort, vil få betydning for lærerutdanningen framover. Det har kommet  klare og entydige signaler om at det skal satses på nabolandskunnskap og nabospråksforståelse i dansk og norsk lærerutdanning. Håpet er nå at de dansk-norske initiativer kan bli fulgt opp i de andre landene i Norden.