Søg

Norske TV-tekstere advarer: kvaliteten på TV -undertekster stuper

28.08.2014

Kostnadskutt i TV-bransjen fører til at store deler av tekstoversettelse til TV foregår og produseres i Øst-Europa. Norske oversettere slår nå alarm, og mener dette kan bidra til å sette norsk språk i fare.

Den norske avisen Aftenposten skrev denne uken om hvordan kvaliteten på TV-teksting i Norge stuper. I dag er det kun NRK som har fast ansatte tekstere i Norge, ellers er yrket frilandsbasert. Norsk Audiovisuell Oversetterforening, Navio, er nå bekymret over at kanaler og byråer nå tvinger honorarene ned.

Dette er ikke kun en utvikling vi ser i Norge. Også internasjonalt er det et stort kostnadspress i film – og TV-bransjen, som i sommer blant annet førte til at kjente filmskapere som Roman Polanski og Jean-Claude Carriere protesterte i mot kostnadskuttene, og for teksternes rettigheter.

Risikoen i at norske undertekster blir produsert i utlandet, og i dette tilfellet i Øst –Europa, er for det første at kvaliteten på oversettelsen går ned. Det andre er meningstap. Artikkelen illustrerer nettopp dette meningstapet gjennom å se på oversettelses-tabber som for eksempel;

T-bane-smørbrød = Restaurantkjeden Subway
Takk for heisen = Thanks for the lift (turen).
Perfekt thai-mai = Perfect timing.

Navio-leder Ole Jan Borgund peker i Aftenpostens artikkel på at det er mindre fokus på kvalitetskontroll av teksting på norsk TV. Nestleder Nicolai Herzog trekker frem at teksterne i dag må oftere forholde seg til ferdigproduserte maler produsert i andre lavkostland.

Denne ordningen kalles EMT (English Master Templates), og går ut på at for eksempel en øst-europeer skriver ned alt som sies på originalspråket, også koder han ikke inn teksten i bolker som gir god flyt på norsk. Dette fordi kan ikke kjenner språket godt. Det gir norske tekstere mye ekstraarbeid.

Konsekvensene av dette er for det første dårligere språk, men også feil språklig rytme. Det er bekymringsverdig å se hvordan språket beveger seg i en engelskspråklig retning. Borgund trekker frem hvordan norsk språk kan bli mer tomt, miste sin sjarm og kun ende opp som et skall der innholdet er engelsk. Et eksempel artikkelen trekker frem, kan en oversettelse nå si «Hei Petter, er du OK?», fremfor å bruke «Hei Petter, har du det bra?»

Med det presset vi står overfor nå, er det vanskelig å stå imot, forteller Borgund.

Du kan lese artikkelen «Takk for heisen. Ta bilbassengfilen», skrevet av Sturle Schoulz Nærø i sin helhet på Aftenpostens hjemmeside her.