Søg

Nyhetsrapport fra Språkrådet i Norge

02.10.2014

IMG_1529.JPG

Klart språk i lover og forskrifter
Språkrådet har den siste tiden arbeidet med prosjektet «Klart lovspråk», som springer ut av det store prosjektet «Klart språk i staten». «Klart lovspråk» dreier seg om språk i lover og forskrifter. Formålet med prosjektet er å få mer kunnskap om de språklige utfordringene i regelverket og å sette i gang tiltak for å gjøre språket i regelverk bedre. Prosjektet «Klart lovspråk» har en arbeidsgruppe der Justisdepartementet (forskriftsenheten i lovavdelingen), Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og Språkrådet deltar. Språkrådet bidrar med veiledningsmateriell på Internett, tekstgjennomgang og kurs.

Framtiden for de norske språksamlingene
Språkrådet har i år arbeidet spesielt med politikk for språksamlinger og ordbøker. Et av rådene Språkrådet har gitt Kulturdepartementet, er at det bør opprettes et forsknings- og dokumentasjonssenter for å forvalte samlingene med tekst og tale fra de språkene Norge har ansvar for. Språkrådet har understreket at det er svært viktig at språksamlingene blir forvaltet av en permanent og sikker organisasjon. Det er Universitetet i Oslo som har forvaltet språksamlingene i flere tiår. I løpet av de siste månedene har universitet vedtatt at det ikke lenger vil ta ansvar for samlingene. Det har også skapt usikkerhet om framtiden for de offisielle ordbøkene Bokmålsordboka og Nynorskordboka, som universitetet og Språkrådet står bak sammen. Språkrådet har kritisert at universitetet har vedtatt å si ifra seg ansvaret for språksamlingene før en alternativ løsning er på plass.

Endringer i stedsnavnloven
Kulturdepartementet har foreslått å endre den norske stedsnavnloven. Hovedendringen som foreslås, er at den som eier et gårdsbruk, skal avgjøre hvordan navnet på gårdsbruket skal skrives på offentlige kart. Språkrådet har rettet sterk kritikk mot forslaget og vist at en slik lovendring vil undergrave den verdien bruksnavnene har som felles kulturminner. Språkrådet har pekt på at den navneformen som er overlevert muntlig fra generasjon til generasjon, er det egentlige navnet, men at det er forståelig om en grunneier ønsker å ta vare på en skrivemåte som har vært brukt, kanskje over lengre tid. Språkrådet har foreslått en løsning der den skrivemåten grunneieren ønsker, kan registreres som alternativ skrivemåte.

Språk i arbeids- og næringsliv
I juni arrangerte Språkrådet et seminar om sitt eget arbeid med språk i norsk arbeids- og næringsliv. Målet for konferansen var å oppsummere erfaringer og samtidig legge grunnlaget for en handlings- eller tiltaksplan og et dokument om språkpolitisk samfunnsansvar i næringslivet (slik den norske språkmeldingen – Mål og meining – skisserer det). Seminaret var internt, men med deltakere også fra universitetssektoren, et større norsk konsern, kommunikasjonsbransjen og organisasjonene på begge sider i arbeidslivet. Det var innledninger og en paneldiskusjon. Av temaer kan en nevne status for språkpolitikken, ulike metodeperspektiver, kunnskapsbehov (hva sektoren trenger og ønsker), presset fra engelsk, hva «språkpolitisk samfunnsansvar» kan bety, Språkrådets rolle og organisering og kontakt. Språkrådet vurderer seminaret som svært nyttig og har seinere fulgt opp kontakter som ble etablert. Språkrådet styrker nå arbeidet overfor arbeids- og næringslivet med en ny stilling og innenfor rammen av seksjonen for fagspråk og språk i samfunn og høyere utdanning.

Nordisk tegnspråknettverk
Språkrådet deltar i det nordiske nettverket for tegnspråk, og i august ble det holdt nettverksmøte i Sverige. Målet med møtet var å formalisere nettverket og finne felles utfordringer i Norden. Deltakerne var enige om at en viktig oppgave er å bedre holdningene til tegnspråk i samfunnet. Språkrådet bidro med innlegg om aktuelle saker for tegnspråk i Norge som vi arbeider med. Blant tiltakene vi informerte om, er et samarbeid mellom Norges Døveforbund, Språkrådet og Kunnskapsdepartementet om å styrke norsk tegnspråks status i grunnopplæringen. Språkrådet orienterte også om to større arrangementer vi medvirker til på tegnspråkfeltet i 2014: begeistringskonferansen «Opp med hendene» for et bredt publikum og konferansen «Ansvar for tegnspråk» for politikere, byråkrater og fagfolk som arbeider med barn og unge på arenaer der det blir brukt tegnspråk.

Nordisk klarspråksgruppe
Språkrådet samarbeider med søsterinstitusjonene i de nordiske landene om klarspråk. I det siste har samarbeidet blant annet dreiet seg om et innslag om nordisk klarspråksarbeid som skal holdes på den internasjonale Clarity-konferansen. Videre har vi samarbeidet om programmet til den nordiske klarspråkskonferansen, som Språkrådet i Norge skal arrangere i 2015. Sammen med Dansk Sprognævn har vi ellers utarbeidet en prosjektskisse for en nordisk klarspråksundersøkelse. Den har tittelen «Borgernes holdninger, myndighetenes praksis og de nordiske språkråds arbeid – en sammenlignende undersøkelse av klarspråkssituasjonen i Norden».

ASTIN
Arbeidsgruppen for språkteknologi (ASTIN) i regi av Nettverket for språknemndene i Norden deltar i 2014 blant annet på Den femte svenske språkteknologikonferansen (SLTC-14) i Uppsala i november. ASTIN ble satt i gang 2005 i forbindelse med at språkteknologi ble et viktig område omtalt i den nordiske språkdeklarasjonen og står blant annet bak en rekke faglige arrangementer på nordisk plan. Det at Nettverket for språknemndene i Norden nå mottar mindre bevilgninger enn tidligere, er en utfordring for det videre arbeidet i ASTIN.

Termer for nordisk mobilitet
Prosjektet Termbase til støtte for nordisk mobilitet er nå i gang. Bevilgningen på EUR 60 000 fra Nordplus gjorde det mulig, om enn i litt redusert omfang. Formålet med prosjektet er å etablere en termbase med brukernær terminologi på dansk, finsk, islandsk, norsk og svensk innen samfunnsområdene utdanning, helse, arbeid og rettsvesen. Målgruppen er nordiske borgere som ønsker å arbeide, studere eller bo i et annet nordisk land.  De kan slå opp vanskelige fagtermer på et annet nordisk språk og få en definisjon på sitt eget språk. Språkrådet har kalt inn til oppstartsmøte 6. oktober i København. Der vil prosjektpartnere, medlemmer av referansegruppen og andre samarbeidspartnere delta. Språkrådet har i det siste arbeidet med å sette sammen en referansegruppe og forberede møtet. Møtet markerer også overgangen fra planleggingsstadiet til gjennomføringsstadiet for prosjektet.