Søg

Tid for økt nordisk idealisme?

01.12.2014

Foreningene Nordens Forbund | Rett før Nordisk Råds 66. sesjon brakte løs i Stockholm arrangerte Foreningene Nordens Forbund en debatt i Riksdagen med mange av Rådets parlamentarikere til stede. Hensikten var å sette i gang debatten, finne ut av hvor skoen trykker, og gire deltakerne opp før sesjonen gikk av stabelen.
Tekst: Malene Berthelsen Lindgren
shutterstock_136776005.jpg
Temaet for debatten var Nordens fremtid. I panelet satt Svein Harberg (K-Gruppen og Høyre), Sinikka Bohlin (FNF), Gunvor Eldegard (S-Gruppen), Richard Jomshof (SD), Satu Haapanen (M-Gruppen), Steingrímur J. Sigfússon (VSG-Gruppen). Lene Andersen var møteleder.

Debatten var preget et snev av selvfølge, tilfredshet og et ønske om kontinuitet i samme spor. I løpet av debatten ble det ytret at det nordiske er så naturlig at vi ikke tenker over det. Vi ligger langt foran, og vi må fremheve suksessen og fortsette som før.

Panelets visjoner var blant annet så fri ferdsel som mulig. Norden er et lite område med sterke historiske, kulturelle og språkmessige bånd. Dette må vi ta vare på.  Men med globaliseringen blir det viktigere med samarbeid. Med dersom vi samarbeider mer, for eksempel å tenke i retning av en nordisk forbundsstat, kan vi bli bli verdens 10. største økonomi. Det finnes gode tanker i Gunnar Wetterbergs  bok «Förbundsstaten Norden» som er verdt å tenke over.

Det ble også spurt om hva visjonene er for språkområdet. For det første er det viktig å sikre at det finnes penger til prosjektene som allerede fins. I tillegg har tanken om en felles nordisk tv-kanal mange ganger vært oppe til diskusjon. Olemic Tommesen, leder i Foreningen Norden har foreslått dette flere ganger, men det har forstatt ikke blitt en realitet. Prisudelingene til Nordisk Råd er et eksempel på tiltak som fungerer godt, og slike fellesnordiske tiltak bør det bli flere av. Ellers ble det sagt at det er for lite i skolen om felles nordisk historie og ha mer kultur via tiltak som den nordiske kulturelle skolesekken. Slik kan man skape muligheter og opplevelser som kan løfte de nordiske språkene.

Språk kan være et hinder i for eksempel offentlig sektor. Dette må motarbeides, og vi må slutte å reise hindre. For å klare dette, bør alle anstrenge seg litt mer: vi bør slutte å dubbe barne-tv, ikke bruke engelsk i nordiske sammenkomster med mindre det er helt nødvendig, og skape møteplasser og nysgjerrighet slik at det nordiske samarbeidet blir sterkere. Denne saken ble tatt opp på sesjonen i medlemsforslaget «Utskottsförslag om språkförståelsens betydelse för mobiliteten på den gemensamma nordiska arbetsmarknaden (A 1632/näring)». Saken gikk gjennom, og du kan lese mer om forlaget HER.

«Norden er i orden»: Men er det holdbart å tenke «så langt, så godt»?
Debatten ble med ett mer dramatisk da Erik Carter, lederen for Nordiska Centerungdomens Forbund  innledet med å si at nordisk samarbeid ofte oppleves som kjedelig for den yngre garde. Grunnen til dette, hevdet Carter, er at ingen er åpenlyst ufornuftige, radikale, idealistiske og revolusjonære. Vi må tørre å stille større spørsmål, ha mer action! Carter stilte han følgende spørsmål til panelet: «Hva er deres mest urealistiske visjon?»

Dette spørsmålet ble mottatt med smil og overraskelse, men det var tydelig at både publikum og panelet ble rettere i ryggen og mer engasjerte da det kom. Svarene var blant annet et ønske om en felles norsk konge, at Danmark forlater NATO, at Norden forlater EU, at Norden skal tørre å utvikle seg, og at Norden skal ta en tydeligere stilling i spørsmålet om Palestina skal anerkjennes som egen stat.

Min konklusjon etter debatten var at panelet gav uttykk for at Norden var «Så langt, så godt». Men vi må tørre å ta debatten og tenke større. Vi er kanskje litt for nøkterne i de nordiske landene? Det er viktig at vi setter pris på det vi har og tenker kontinuitet, men faren med å være fornøyd, er at det kan bli en hvilepute og føre til at Norden blir en sovende bjørn. Noen mener muligvis at det er banning i kirka, men kanskje vi bør tørre tenke litt mer amerikansk –litt mer dramatisk, idealistisk og urealistisk og «sikte mot stjernene»?